| Tilbake | ||||||||||||||||
| (Te)skjemetode | ||||||||||||||||
| Forklaring på hvordan glasurene blir blandet | ||||||||||||||||
| Jeg opplever at det er tre hoved- utfordringer i det å blande glasur-prøver: | ||||||||||||||||
| Disse utfordringene er prøvd løst ved å tørr-blande kun prøvene som er utgangspunktet for de andre. Resten av prøvene blir blandet vått i vått. Våte blandinger støver ikke, derfor reduseres helserisikoen. Her er det viktig å vaske før det som søles tørker. Når tørrstoffene blandes er det viktig å bruke støvmaske og å jobbe i et rom med liten annen aktivitet, slik at støv ikke virvles unødvendig opp i rommet. Der det er mulig bør avsug brukes. I F3-Leire klassen på HiT har vi pga. HMS problematikk sluttet å bruke giftige stoffer. | ||||||||||||||||
|
Ved å bruke antall teskjeer eller skjeer til å blande prøvene, går tidsforbruket drastisk ned. Etter å ha forsøkt dette i klasser flere år nå, viser det også at nøyaktigheten er stor. Vannmengde i hovedprøvene skal være lik i forhold til mengde og konsistensen bør ikke være for ulik. Da blir mengde glasurstoff i hver (te)skje fra hvert utgangspunkt hele tiden mest mulig lik. |
||||||||||||||||
|
||||||||||||||||
 |
Det å blande glasurer vått i vått medfører mindre helserisiko. Flere kan derfor være til stede fordi det kreves noe mindre påpasselighet. Passer til undervisning. | |||||||||||||||
| Trond Fredriksen | ||||||||||||||||